HILDES VERDEN

Facebook - den nye folkesykdommen?

2007-06-13T00:34:00.000-07:00

Alle har vel hørt om Facebook.

Jeg husker tydelig de første antydninger og forespørsler fra venner hvor de ville inviterer meg med, allerede for 4-5 måneder siden. Jeg avviste dem uten å blunke. Det har blitt en trend det siste året (årene?) å skulle opprette diverse sider, blogger osv på internett hvor det er blitt om å gjøre å eksponere seg mest mulig, og jeg var fast bestemt på å ikke la meg lokke til å opprette enda fler sider. Etterhvert som tiden gikk fikk jeg fler og fler forespørsler og jeg begynte høre mer og mer om Facebook, og jeg må innrømme at nygsjerrigheten tok overhånd. Det tok ikke lang tid før jeg satt der, noe oppgitt over meg selv og min viljestyrke, og var blitt det man kan betegne som "en bruker". Etterhvert som dagene gikk og jeg skjønte mer, ble jeg så å si opphengt i hele konseptet. Hvor mange gamle venner og bekjente som dukket opp overalt hvor jeg beveget meg på Facebook var overveldende. Nå går det ikke en dag hvor jeg ikke er inne og sjekker Facebooksiden min. Ok, for å være ærlig så går det sjelden en dag hvor jeg er innom der færre enn 10 ganger. Er jeg på hytta (jeg henger fortsatt litt igjen i den generasjonen hvor man har hytte uten innlagt vann, og da selvfølgelig også internett) får jeg fort abstinenser dersom jeg tenker på at det er noen dager til neste gang jeg kan sjekke siden min. Det er skremmende å se hvordan Facebook har overtatt våre hverdager, og selv om jeg kan se det klart å tydelig at Facebook overstyrer litt av min normale hverdag er det så gøy at jeg ikke kan slutte!

Lenge leve Facebook - vår nye (og ufarlige?) folkesykdom!

Shit, jeg glemte det!

2007-04-13T04:46:00.000-07:00

Okay, finnes ingen unnskyldning eller forklaring - men jeg gleeemte denne siden. HELT! Kom over den som en link på en av mine andre gamle sider. Tenkte det ville være moro å oppdatere seg litt her igjen.

Turen til LA i fjor sommer var forresten fantastisk! Så fantastisk at jeg skal tilbake dit i år igjen! :P Har allerede startet nedtellingen, selvom det er over tre måneder til! :)

Ellers mye nytt (kanskje ikke så rart, ting skjer jo i løpet av et år.) Har byttet jobb (2 ganger) og jobber nå som advokatsekretær i et lite firma i sentrum. Trives! :)

Har også blitt sammen verdens herligste gutt. Micke fra Sverige. Jeg er totalt hodestups forelsket, og ser virkelig frem i mot å dele resten av mitt liv med ham!

..............

Det var de viktigste endringene for nå, så skal jeg forsøke komme tilbake med flere oppdateringer etterhvert.

2006-07-06T01:40:00.000-07:00

Etter en lang(!) og slitsom uke virker det som om helgen endelig nærmer seg. Til min store fortvilelse ser det ut som om feriemodusen kun har tatt tak i meg, for rundt meg er det enda hektisk aktivitet (tar noen folk aldri ferie?!) Jeg var i begynnelsen av uken overbevist om at ferien var over oss og at det ville bli noen rolige uker på jobb før jeg tar ferie. Den gang ei. Til tross for motgang den første uken har jeg fortsatt et lite håp om at neste uke vil bli en rolig affære. For det er lov å håpe, ikke sant?

Jeg håper og tror at ferien vil bli vellykket til tross for noen tøffe uker på jobb, for vil det ikke da bli ekstra deilig å komme seg bort?!Mine tanker er uansett plassert et godt stykke foran meg i løypa. Jeg tar meg stadig i å dagdrømme om palmesus, hunks i bar overkropp og en "sex on the beach" eller to i hånda. Tiden frem til jeg forlater landet (ja tenk, jeg akter ikke feriere i Norge) kommer til å gå ulidelig sakte. Jeg vil til Los Angeles nå!!!

2006-06-16T05:06:00.000-07:00

Jeg vil starte med å rette en stor takk til Heidi, for at hun på best mulig måte klarte å drite meg ut i går kveld. Tusen takk! Hadde det ikke vært deg og ditt forsvinningsnummer hadde jeg aldri klart å drite meg så loddrett ut.

For de av dere som ikke vet hva dette handler om (og det omfatter vel alle bortsett fra meg, Heidi, en stakkars butikkselger og en intetanende kunde) så var Heidi og jeg ute og tittet litt i butikker i går kveld, rett før stengetid. Vi var inne i en sportsbutikk da "uhellet" skjedde (jeg er fortsatt litt i tvil på om dette var et planlagt stunt av Heidi eller ikke.) Vi står (ja, VI stod der, BEGGE to) i begynnelsen av butikken og tittet litt på sko. Her vil jeg også påpeke at det var Heidi som ville inn i utgangspunktet. Vi står og snakker sammen og plutselig kommer det en gutt (les: KJEKK) som lurte på om jeg trengte noe hjelp. Høflig som jeg er, svarer jeg pent "Nei takk, v i bare titter vi". I det samme ordene var sagt ser jeg forbløffet rundt meg og til min store forskrekkelse er ikke Heidi der lenger. Jeg står helt alene. Vel, sett bort i fra en kunde som i det øyeblikket jeg rygget bakover i forfjamselse blir tråkket på av meg og nesten detter over ende, så var jeg alene. I mangel på noe bedre å si stotrer jeg leende frem "haha, her sier jeg vi, også er det jo bare meg her", samtidig som jeg kjenner rødmen brer seg utover ansiktet mitt. Det er ikke til å unngå at gutten trodde jeg var gal, for han så jo at jeg stod totalt alene. Etter å ha beklaget meg til den stakkars kunden som ble offer for min klønete opptreden får jeg øye på Heidi bak et stativ med klær og roper febrilsk, en tanke for høyt slik at jeg var sikker på at gutten skulle høre meg og SE at jeg faktisk ikke var alene. En tanke beskjemmet skynder jeg meg ut av butikken og bort til Heidi med en stille lovnad om å ikke dra tilbake med det første.

Nok en gang; Takk Heidi. :P
(her vil jeg også legge til at Heidi stakk fordi hun SÅ at gutten kom bort mot oss)

Et etisk dilemma

2006-06-02T00:24:00.000-07:00

I dag ble jeg spurt av tre unge jenter utenfor Narvesen om jeg kunne kjøpe røyk for dem. Fortsatt henger tiden hvor jeg selv stod og spurte forbipasserende om de kunne kjøpe røyk for meg igjen, og jeg husker så godt hvor vanskelig og fælt det var. Vi forbannet dem som ikke gadd og forgudet de som gjorde det. Det var derfor vanskelig for å bestemme seg om jeg skulle gjøre det eller ikke...

Den etiske siden min vant...jeg ville ikke og kunne ikke kjøpe røyk til mindreårige, uansett hvor mange ganger jeg selv stod slik tidligere. - det, og at t-banen min snart skulle gå. En reddende engel, når man får kastet et etiske dilemma etter seg... :)

Long time...no writing..

2006-05-31T05:04:00.000-07:00

Okay, så det er en goood del dager (uker?) siden sist jeg skrev... my bad! :S Det har seg sånn at det er ganske mye arbeid og tid som skal til for å flytte. Mye mer enn jeg var klar over. Og, det er alltid (dette er funnet ut av egen bittre erfaring) smart å ha bestilt bredbånd en stund FØR man endrer adresse og flytter. Å skulle være uten internett i nærmere 2 - t o- uker (ja, det tar faktisk så lang tid) er en erfaring jeg gjerne skulle ha vært uten. Det er nesten utenkelig at vi for bare noen år siden ikke hadde internett i husstanden. Hvordan klarte vi oss før den tid?! Nå går jo alt igjennom internett. Å skulle betale en regning noe annet sted enn via internett er for meg helt utenkelig. Og nå er det jo faktisk mulig å "dra" på shopping på internett (selvom jeg selv enda ikke har hatt den gleden.) Anyway, nå roter jeg det bort for meg selv... jeg har i hvert fall vært internettløs en stund, noe som unnskylder i hvert fall DELER av hvorfor jeg ikke har oppdatert noe mer her siden sist.

Har flyttet inn i leiligheten på Manglerud og alt har gått kjempebra. Flyttingen var ikke noe særlig å klage over (men det bør nevnes at vi hadde flyttefolk som gjorde grovarbeidet for oss.) Flyttingen gikk smertefritt på 2 1/2 time og selvom det gjenstår en del småpirk i leiligheten begynner den å få et hjemlig preg over seg. Det gjenstår enda en del, som f.eks. å henge opp bilder, men det er slike ting man bør vente i det lengste med å gjøre, til man er sikker på at alt står på rett plass og at bildene blir hengt opp riktig.

I går lå jeg på alle fire og satt sammen siste rest av ikea-innkjøpene mine. Skal si at ikea både er genialt men idiotisk på en gang. Det hender jeg (og jeg håper det ikke kun er meg) blir forvirret av disse tegnings-bruksanvisningene. De er ikke alltid like lett å forstå seg på! Uten at jeg hadde de store problemene i går (æresord) brukte jeg allikevel i underkant av 2 timer på å sette sammen en kommode. I rettferdighetens navn må jeg tilegge at kommoden er i brysthøyde med speil gjemt inne i skapet, slik at den nok ikke er av de letteste ikeamøblene.

I fare for å bli internettavhengig, ser jeg meg nødt til å avbryte min virkelighetsflukt fra jobben og vende nesen mot arbeidet igjen. Jeg tør ikke love at jeg skriver snart igjen, for det er bare til å innse; det kommer jeg sikkert ikke til å overholde. Jeg velger derfor å avslutte dagens skriveøkt med å skrive: Jeg skriver når jeg skriver.

Until then...

Overtagelse og oppussing.

2006-05-04T06:01:00.000-07:00

Som jeg allerede har skrevet overtok vi leiligheten på Manglerud sist fredag. Leiligheten var i fin stand, men vi ville dog gjøre litt forandringer (er det ikke alltid sånn?!)

Fredag: Overtagelse av leiligheten, mamma og pappa kom innom og tok mål, og vi snakket om hva vi ønsker å gjøre. Vi kom frem til følgende:
- Slå ned vegg fra kjøkkenet og lage ny dør (ut mot mellomgang)
- Gjøre om spisestue (utenfor kjøkkendøra) til et ekstra rom, og lage skap til kjøleskap i gammel døråpning.
- senke taket med spotlight på det nye rommet
- slipe ned gulv i stue, soverom, og ekstra rom
- legge laminat i gang og mellomgang
- senke tak på bad, med spotlight
- tette dør fra stue til soverom
- male alle tak
- male alle rom, inkl. bad

Allerede lørdag startet arbeidet:
Tidlig opp for å dra til bygger'n og handle inn varer (det i seg selv er en prøvelse.) Vi kom oss omsider til Manglerud, fikk losset av varene og måtte straks vende snuten tilbake for å levere hengeren. En flott ting å ha gratis hengerutleie, men skulle allikevel ønske man ikke hadde en slik stram tidsfrist på seg (les: kl. 15.00 samme dag.) Mamma og jeg kjørte flittig tilbake til Ski og leverte hengeren, og dro samtidig innom butikker for å få med oss det vi trengte av maling og utstyr (og utrolig nok så var det ikke så rent lite heller.) Innen vi var fremme på manglerud igjen var pappa i full gang med nedrivningen. Dette høres unektelig verre ut enn det er, poenget var at vi skulle fjerne en dør og tette igjen, for hva skal man vel egentlig med to dører inn til et soverom?! Jeg gikk samtidig rundt i oppgangen (moro....) for å samle inn underskrifter for å ha LEVERT ut et ark om "REtt til å klage" ved godkjenning av dyrehold(!). Fikk kun 3 av 7 underskrifter, så jobben ble ikke avsluttet den dagen. Grunnet "strenge" regler i borettslaget, ble vi nødt til å slutte arbeidet kl. 15.00, og dermed rakk vi ikke mer denne dagen.

Søndag:
Nok en gang hindret reglene i borettslaget oss litt, men ikke mer enn at vi klarte å få gjort unna litt arbeid. Startet dagen med å male tak (selvom takene i og for seg var fine nok, så har det jo seg slik at det alltid er flott å male for "sikkerhetsskyld.") Å male tak er undervurdert, for makan til slitsomt arbeid! Det er mulig at pappa ikke var særlig fornøyd med framdriften min, for han utfordret meg stadig til å male nye steder og gjøre nye småting, mens han selv overtok malerkosten og malte videre der jeg slapp. Jeg endte opp med å male vegger og rør på badet (for vi fant ut at vi like gjerne kunne senke taker og legge inn spotter der.) Til slutt endte jeg opp med å gå rundt for å forsøke inndrive de siste underskriftene, men nok en gang fikk jeg ikke alle, og manglet en. Etter en dag med kun maling, har jeg lovet meg selv å aldri bli maler (ikke at det er overhengende fare for det, men man vet jo aldri.)

Mandag:
1. mai er jo en helligdag, og i følge borettslagets regler (det er ingen som klager altså) så kan vi ikke bråke da heller, så det gikk stort sett på det samme som dagen før. Vi malte. Fortsatte litt med å male tak (det tar nemlig tid), mens pappa sparklet igjen siste rest rundt døra. Deretter ble jeg satt til å male stueveggene, men også her ble jeg nødt til å vike for pappa (tror jeg kanskje er litt for treig.) Resultatet ble varierende, og vi kom frem til at vi ble nødt til å male ett ekstra strøk senere i uken, da den hvite fargen jeg valgte ut ikke var dekkende nok (ellers kan det ha vært min skyld også.) Ingen hjemme som kunne gi meg den siste underskriften jeg så sårt trengte.

Tirsdag:
Endelig en dag hvor vi kunne bråke litt igjen! :) Tatt meg fri fra jobben og startet dagen friskt. Både Trygve og jeg fikk en rask innføring i kunsten å legge strie på vegg, og startet optimistisk med dette på soverommet. Her må det nevnes at ingen av oss hadde særlig erfaring med dette fra tidligere (les: nada erfaring) og dette tatt i betraktning klarte vi oss bra. Oppmålingen og kuttingen av striene gikk lekende lett. Det å "klæsje" på med lim på veggen var ingen sak, men det var da strien skulle legges nøyaktig på at problemene begynte komme. Pappa måtte trå til å hjelpe oss med siste tuch både på den første, den andre og den tredje strien vi la, selvom vi i det minste hadde klart å få den opp på veggen (men ikke nødvendigvis rett og fint.) Etter lunsj gikk alt mye bedre, og vi begynte få teken på strieleggingen. Jeg stod øverst og klistret på stria, mens Trygve stod nedenfor å veiledet meg og passet på at det ikke var noen overlapp! Utrolig nok klarte vi å fullføre hele soverommet før dagen var omme. Jeg avsluttet til og med med en kort vegg (over døra) ALENE, da Trygve ble nødt til å dra på jobb. Så fra nå av kan jeg nesten kalle meg en strie-mester (beskjeden, jeg?!) Ble sittende og se på pappa jobbe, da jeg ikke tror han hadde noen oppgaver å gi til meg som jeg kunne mestre. Mens jeg og Trygve hadde sloss med striene, hadde pappa slått ned veggen fra kjøkkenet til en mellomgang (som skulle bli dør) og satt opp reisverk ved den andre døren og bort til gangen, slik at dette danner et nytt rom. Det er i det minste noen som klarer jobbe raskt!

Onsdag:
Tatt meg fri og var tidlig på plass på manglerud. I dag ble jeg plassert til å male soverommet, og om jeg får lov til å si det selv, var jeg nokså effektiv. Innen lunsj hadde jeg malt ferdig hele soverommet. Fargen vi på fohånd hadde plukket ut er heller tvilsom. Den ble i det lilla'este laget, men ok. Trygve kom i det jeg var ferdig med å male (nøyaktig planlagt, vil jeg tro) og vi gikk sammen for å handle inn lunsj. Etter lunsj la vi strie på den siste veggen (der døra stod) i stua, og i dag hadde vi virkelig teken på det, og var ferdig etter kun en times tid. Jeg benyttet deretter tiden til å dra med meg Trygve til kjøpesenteret, handlet gardiner og koste meg! :) Resten av dagen brukte vi til å slappe av og se på pappa mens han satte opp vegger og laget ferdig vårt nye rom.
Dagen ble sent avsluttet, da vi fant ut at vi skulle innom Maxbo på Alna (noe jeg for øvrig ikke vil anbefale!) Et skikkelig drittsted, for å si det mildt. Etter å ha tilbrakt til sammen 45 minutter i kø, tar vi med oss varene for å betale i kassen, bare for å få beskjed om at vi må stille oss i kø NOK en gang for å få LAPPER på varene, og DERETTER komme i kassekøen for å betale. Det hele endte med at vi satt fra oss alt og gikk, og vi avsluttet dagen noe frustrerte og slitne.

Mer oppdatering og bilder vil komme senere! :)

Påsken over for denne gang...

2006-04-30T10:03:00.000-07:00

Okay, så er det kanskje noen uker siden påsken var over. Greit nok, tar på meg skylden der. Har vært utrolig slapp med å skrive. Og det er ikke så enkelt at jeg kan skylde på at ikke ting har skjedd, og at jeg dermed ikke har noe å skrive om, for det er nok av ting å skrive om. Det er det alltid.

Etter å ha kommet tilbake til sivilisasjonen (ja, hytta er nesten som villmark og regne) så har tingene gått i ett. Første uken etter påsken hadde vi vår første visning på leiligheten vår. Og den første visningen skulle vise seg å være den siste. Dagen etter var budrunden i gang og vi endte på en pris 140 000 over takst, noe vi var veldig godt fornøyd med.

På fredag overtok vi den nye leiligheten vår, og er allerede godt i gang med oppussing og maling. Har rukket å tette igjen en dør (fra stua til soverommet) og malt alle tak. Og gjett hvem som har malt?! Joooda, det er MEG det. Virkelig! :)

Oppussingen vil nok om mulig ta nokså lang tid og jeg skal prøve å oppdatere her innimellom med bilder og det hele... men tro meg, det er ikke lett å skulle pusse opp og jeg er veldig takknemlig for at jeg har pappa! :D

Skummelt og trist, på en gang.

2006-04-13T00:40:00.000-07:00

Så har det skjedd igjen. Enda en "liten" hendelse på Furuset. Denne gangen ble en kvinne på 75 år funnet drept hjemme i sin egen leilighet. En fryktelig ting i seg selv, men det går enda mer inn på meg da det viser seg at jeg kjenner til kvinnen. Det er både uforståelig og trist at noe slikt skal skje, ikke bare med en man kjenner til, men generellt sett. Selv om Meta i avisene blir fremstilt som vanskelig og at hun sjeldent pratet med folk, var jeg og Trygve i snakk med henne, bare for noen måneder siden. Første gang jeg så henne virket hun nesten litt skummel. Hun hadde et litt spesielt utseende og snakket gebrokkent norsk. Men etter å ha pratet med henne fikk jeg en helt annen oppfatning. Hun var veldig opptatt av Tipsy, hun var oppgitt over norsk politikk (men hvem er vel ikke det?!) og hun pratet om tyskland og sin søster, og at hun kom til Norge da hun var yngre. Hun var strengt tatt kun ett menneske, sånn som deg og meg. Så hvorfor ville noen drepe henne? Det er utrolig skremmende og ikke minst trist og tenke på. Når ting begynner å bli så nært at noen du kjenner blir drept, da er det på tide og komme seg bort! Man begynner jo selv å frykte for seg og sine.

Sist jeg så henne var torsdag ettermiddag, nærmere bestemt kl. 17.01. Jeg gikk av bussen hjemme og passerte henne på veien. Hun var på vei hjem, ikledd sin lange boblejakke og med rullatoren, slik vi alltid så henne. Det var antagelig den kvelden hun ble drept, og det gjør vondt å tenke på. Jeg håper det er flere som minnes henne slik vi gjør, og ikke bare som en enstøing uten kontakt med mennesker, for det var virkelig ikke slik hun fremstod for meg! Jeg håper videre at politiet vil finne og straffe den som har gjort ugjerningen slik at vi alle kan få ro. Det er slitsomt å gå rundt og være redd for å støte på en drapsmann og det er ikke sånn jeg vil huske furuset.

Avslutningsvis vil jeg nevne det spesielle ved denne kvinnen, hvordan hun hadde en evne til å få meg til å huske henne, kun etter ett møte. Det er ikke mange man husker etter ett møte, og jeg tror heller ikke jeg vil glemme henne på en lang lang stund.

Hvem skal stå til ansvar?!

2006-04-07T06:39:00.000-07:00

Selvangivelsen kom! Fikk igjen 9000!! ...som viste seg å være kortvarig glede! Ved en tilfeldighet så oppdager jeg at de ikke har ført opp at jeg har jobbet i Telenordic!!! Greit nok tenker jeg, de har vel bare glemt det. Så i går ringte jeg til ligningskontoret da, bare for å opplyse dem om at de har glemt noe. Men der får jeg beskjed om at de ikke har fått inn noen opplysninger fra Telenordic om at jeg har jobbet der og tjent penger/betalt skatt. Jeg blir videre henvist til kemnerkontoret. Jeg ringer dit, og der får jeg beskjed om det samme. Ikke en gang de har fått inn opplysninger om mitt ansettelsesforhold i Telenordic. De ber meg kontakte bobestyrer og innhente opplysninger (les: årsoppgave) derfra. Etter å omsider få tak i bostyrer hos Kvale & Co adv.firma, får jeg der en kontrabeskjed. Det er ikke de som står til ansvar for årsoppgave på lønninger FØR konkursen. Så da ringer jeg tilbake til Kemnerkontoret som fortsatt hevder at de ikke har ansvaret for å innkreve årsoppgaver fra firmaer som er konkurs. Greit nok, de får krangle om det, men hvorfor skal uskyldige lønnstagere lide i mellomtiden?! Og hvorfor ble ikke dette oppdaget FØR ligningen ble sendt ut?

Videre fikk jeg beskjed fra ligningskontoret om at jeg følgelig måtte endre selvangivelsen min og føre opp lønn inntjent fra Telenordic. Selvfølgelig er dette noe jeg vil gjøre, men de var fortsatt ikke sikre på hva som ville skje videre med meg. Vedkomne sa at jeg måtte sende inn en klage til kemnerkontoret og deretter be om å få godskrevet dette beløpet i ettertid. Det samme sa de for så vidt også på kemnerkontoret, og ba meg sende inn klage med kopi av lønnsslipp snarest mulig, slik at de skulle få mulighet til å gjennomgå papirene mine før evt. baksmell på skatt må innbetales.

Etter å ikke ha fått særlig mye hjelp av advokatfirmaet som har fått utnevt bostyrer, står jeg undrende tilbake. Er det virkelig meningen at uskyldige mennesker som mistet jobben sin for nesten ett år tilbake skal måtte stå til rette og ordne opp i en sak som burde være mellom kemneren og selskapet/bostyrer? Hvorfor er det slik at JEG blir straffet for en ting som er så langt utenfor min rekkevidde som overhodet mulig?! Jeg jobbet og innbetalte skatt i god tro om at skatten skulle komme frem til staten. Hvorfor må jeg selv ordne opp i et rot bare fordi Telenordic ikke betalte inn skatten fra sine arbeidstakere og heller stakk pengene i egen lomme? Videre lurer jeg også på hvorfor ingen tok hånd om dette FØR det rakk å komme så langt som det allerede har gjort. Hvem skulle i utgangspunktet ha ansvaret for å sende ut lønns-og årsoppgave for de ansatte som jobbet i Telenordic?! NOEN må ha hatt det ansvaret, og den "noen" er ikke meg, eller noen av de andre som fikk utbetalt lønn fra Telenordic.

Det er kjempeslitsomt og frustrerende å få en slik bekymring og en slik bør på sine skuldre. Jeg har sovet dårlig i to netter pga. dette. Hva skjer om kemnerkontoret ikke vil godskrive skattebeløpet for meg, slik at jeg blir pålagt av staten å skatte av et inntjent beløp som jeg allerede har betalt skatt av? Hvem skal jeg stille til ansvar for mine lidelser og evt. dekke mine økonomiske tap? Noen ganger slår det meg at det er utrolig at det er mulig å få slike problemer i et land som Norge. Det var store problemer da firmaet gikk konkurs, bare det å få utbetalt lønnen gjennom lønnsgarantifondet tok tid, og fortsetter å ta tid. Jeg har enda ikke fått alle pengene som staten skylder meg. Det er slike ting som dette som får meg til å undre, og det kommer klart frem at endringer i systemet er etterlengtet!

Tipsy

2006-03-31T11:21:00.000-08:00

Synes vel strengt tatt det er på tide å legge ut et bilde av den nyyydelige hunden min (og for de som lurer eller ikke vet det, så er det en Jack Russell terrier!)

OBOS og forkjøpsrett

2006-03-29T02:55:00.000-08:00

På mandag var jeg og Trygve i en budrunde på en leilighet som vi begge karakteriserer som drømmeleiligheten (og det at vi BEGGE liker SAMME leilighet er et lykketreff i seg selv.) Etter noen intense minutter (les: vi kom sent inn i budrunden og gjorde rent bord!) vant vi budrunden og var etter normale omstendigheter lykkelige eiere av en flott leilighet på Manglerud. Men ettersom dette er en OBOS-leilighet så var ikke dette under normale omstendigheter og vi kan ikke utrope oss selv som eiere av leiligheten riktig enda. Faktisk så vet vi ingen ting før om bortimot 20 dager. Personlig synes jeg det er greit nok å ha en slik ordning som OBOS har (les: forkjøpsretten)... men kanskje med noen begrensninger! Jeg kan ikke forstå hvorfor det skal ta 20 dager. Og enda mer uhørt er det at det er en ekstra visning for OBOS-medlemmer. Det blir unødvendig. Greit nok at noen kan ta leiligheten på forkjøp om de allerede har vært på visningen, men å arrangere en NY visning så alle og enhver kan komme på etterskudd og kreve noe som i utgangspunktet ikke var deres, er å dra makten litt langt!

Ikke bare er det trist å miste en leilighet til fordel for noen som har lengre annsinitet enn deg selv, men det skaper også en del problemer. Hvis vi tar meg som eksempel (og jeg regner med at det er maaange andre som er eller har vært i lignende situasjon) så har jeg nå altså gitt bud på en leilighet og fått tilslag for den. Den er "min." Jeg eier allerede en leilighet fra før, som jeg blir nødt til å selge (rettferdig nok det.) Problemet ligger nå i NÅR jeg bør selge leiligheten. Etter forholdene å dømme nå hadde det gitt mest avkastning om jeg fikk solgt leiligheten fortest mulig. Dette pga av boligkjøpsituasjonen som pågår for øyeblikket, men også fordi jeg vil trenge pengene for å kunne betale for den nye leiligheten. Det som er problemet er at jeg ikke kan selge før jeg vet om leiligheten blir min eller ikke. Selger jeg før jeg vet det og jeg mister den til fordel for noen med bedre annsinitet, kan jeg bli sittende igjen med skjegget (eller i mitt tilfelle håret) i postkassa og plutselig være leilighetsløs. Derfor velger jeg selvfølgelig å vente med å legge ut min egen leilighet for salg. For hvem vil plutselig stå igjen uten et sted å bo?

Overtakelse vil for meg være 1. mai. Etter at OBOS har gitt sine medlemmer en egen visning og fått avklart forkjøpsretten vil avklaringen av hvem som får leiligheten være mot midten eller slutten av April. Det vil si at om jeg får leiligheten vil jeg ha i underkant av to uker på meg til å selge min egen leilighet. Ikke bare vil det by på en stresset situasjon, men det vil også skape unødvendig problemer med tanke på finansieringen av den nyanskaffede leiligheten. Jeg er jo nødt til å betale summen på overtagelsesdato og blir derfor nødt til å ta opp et mellomfinansieringslån. Og ettersom OBOS helt sikkert skal ha en lignende utførelse på salget av leiligheten min, blir jeg dermed nødt til å vente lenger før avklaringen av kjøperen til min leilighet blir avgjort. Dermed må jeg også vente ekstra lenge på å få igjen pengene! Unødvendig, spør du meg!

Hvorfor kan ikke OBOS ha en fast ordning på det de kaller "parallell avklaring", hvor forkjøpsretten blir avklart parallellt med salget av leiligheten. Nå kan selger velge om han vil ha en slik ordning, men det vil koste kjøper et gebyr i overkant av 3000,-. Hadde dette vært en ordning alle måtte ha, ville man dermed slippe unødig venting (både for selger og for den som til slutt ender opp som kjøper.)
Dessverre for meg har ikke selger inngått en slik ordning (jeg ville gladelig betalt 3000kr for å få en rask avklaring) på sin leilighet og jeg blir nødt til å vente disse dagene frem mot overtakelse. Jeg venter spent på avklaring og håper at dette med tiden vil ordne seg, slik at når jeg neste gang er på husjakt, vil finne drømmeleiligeten uten de store stressmomenter!

Borettslag og dyrehold

2006-03-24T05:16:00.000-08:00

Min samboer og jeg er for tiden på utkikk etter leilighet. Vi har vært på mange visninger og det har også vært en del vi dessverre har måttet la være og gå på pga noe, som i hvert fall vi, synes er helt idiotisk; nemlig at dyrehold ikke er tillatt.

Jeg lever i den tro at vi alle lever i et fritt land, med ytrings- og valgfrihet. Men den gang ei. Et styre i et borettslag kan, uten å blunke, frata deg all rett til dyrehold i henhold til en avstemning i en generalforsamling (etter gamle regler fra gamledager.) Selv velger jeg å tro at det er den "gamle garden" fra den tid borettslagene ble opprettet i midten av 1900-tallet, som fortsatt sitter fastgrodd til leiligheten sin (og i styret) og nekter å gi slipp på den gamledagse hverdagen (da reglene for tildeling av leiligheter var strenge. Enslige fikk bare ettroms leiligheter, ektepar to-roms. Man måtte få minst ett barn før det var håp om opprykk til en tre-roms, to før det ble snakk om fire-roms og dyrehold antagelig var like fjernt som tanken på internett og tråløst nettverk var) og derfor gjør det surt for sine etterkommere.

Jeg ser på dette fenomenet (om jeg kan kalle det for det) som datidens "rasisme" som enda sitter igjen i dagens borettslag. Man utelukker en menneskegruppe (les: dyreiere) på bakgrunn av et ønske om dyrehold uten bakgrunnskunnskap om vedkomne utover dette.

I de fleste vedtekter står det at dyrehold ikke er tillatt med mindre gode grunner taler for det, og spørsmålet jeg da stiller meg er hvem og hvordan man tolker hva som er en god grunn. Vil det ikke være en god nok grunn å ønske seg det? Og hvem vil til slutt så øverst på rangstigen og vedta om grunnen er god nok eller ikke? Ser man nærmere på noen av vedtektene til borettslagene står det noen ganger nevt at f.eks blindehund er en god grunn. Da vi fikk ny husleielov i 1999 ble det innført en egen bestemmelse om dyrehold - § 5-2. Her heter det at ”Selv om utleieren har fastsatt et forbud mot dyrehold – kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.” Men, dyrehold er svært subjektivt, og gode grunner er nok mye mer enn behovet for en førerhund. Både velferdshensyn og sosiale hensyn vil komme i betraktning. Og, jeg velger å tro at hvis du har et dyr allerede ved innflytning vil jo det i seg selv være en svært god grunn for deg til å beholde det.

Verden er forandret og jeg synes det er på tide å stå på kravene sine. Hvorfor skal jeg, som eier av en leilighet, bli nektet å ha hund, kun fordi det i det gamle regleverket fra 1950-årene tilsa at dyrehold var utelukket. Tidene forandrer seg, så hvorfor kan ikke reglene gjøre det samme?!

Min verden, til skue for alle..

2006-03-24T03:42:00.000-08:00

Ok, så altså, da skal jeg prøve å opprette en blogg. Jeg har ingen stor kompetanse innenfor data og internett, så mulig dette kan bli en veldig interessant læreperiode for meg. Grunnen til at jeg vil ha en blogg er i hvert fall at det skjer (i hvert fall synes jeg det selv) utrolig mye underlig i livet mitt som sikkert kunne vært artig for folk å lese (kanskje litt selvgod akkurat der ja..) Kommer i hvert fall til å dele hendelser i livet mitt med de som er villig til å lese. :)